1 Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene.
2 Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.
3 Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
4 Slik er han blitt større enn englene; for det navn han har fått, er så mye større enn deres.
5 For til hvem av englene har Gud noen gang sagt:Du er min sønn,jeg har født deg i dag?Eller, som det også står:Jeg vil være en far for ham,og han skal være en sønn ¬for meg.
6 Når han så skal føre sin førstefødte inn i verden igjen, sier han:Alle Guds engler ¬skal tilbe ham.
7 Om englene har han sagt:Han gjør sine engler til vinder,sine tjenere til flammende ild.
8 Men om Sønnen sier han:Din trone, Gud, ¬står til evig tid,rettferds stav er din kongsstav.
9 Du har elsket rettferd ¬og hatet urett;derfor, Gud, ¬har din Gud salvet degmed gledens olje ¬framfor dine frender.
10 Og videre:Du, Herre, i begynnelsen ¬grunnla du jorden,og himmelen er et verk ¬av dine hender.
11 De skal gå til grunne, ¬men du forblir.De skal alle eldes ¬som en kledning;
12 du ruller dem sammen ¬som en kappe,de skiftes ut som klær.Men du er den samme,dine år tar aldri slutt.
13 Til hvem av englene har han noen gang sagt:Sett deg ved min høyre håndtil jeg får lagt dine fiendersom skammel for dine føtter?
14 Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen?