1 Derfor, brødre, dere hellige som har fått del i det himmelske kall, se på den utsending og øversteprest som vi bekjenner, Jesus.
2 Han var tro mot den som innsatte ham, likesom Moses var tro i hele Guds hus.
3 Jesus var verdig til å få større ære enn Moses, likesom den som bygger et hus, får større ære enn huset.
4 Et hus må jo alltid være bygd av noen; men Gud er den som har bygd alt.
5 Moses var tro i hele Guds hus, men som en tjener. Han skulle vitne om det som en gang skulle forkynnes.
6 Men Kristus var tro som sønn, satt til å styre huset. Og hans hus er vi, så sant vi helt til slutt holder fast ved frimodigheten og det håp som er vår stolthet.
7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier:I dag, om dere hører ¬hans røst,
8 så forherd ikke deres hjertersom den gang deres fedre ¬trosset meg,den dagen de utfordret meg ¬i ørkenen.
9 De utfordret megog satte meg på prøve,
10 enda de i førti århadde sett de gjerninger ¬jeg gjorde.Derfor fikk jeg avsky ¬for denne ættenog sa: De farer alltid vill ¬i sitt hjerte,de kjenner ikke ¬mine veier.
11 Så sverget jeg i min vrede:De skal aldri komme inn ¬til min hvile!
12 Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.
13 Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.
14 Vi har jo fått del i Kristus. Vi må bare helt til slutt holde fast ved det grunnlag vi hadde i den første tid.
15 Når det heter:I dag, om dere hører ¬hans røst,så forherd ikke deres hjertersom den gang de trosset meg,
16 hvem var det da som hørte, men likevel var trassige? Var det ikke alle de som drog ut av Egypt, ledet av Moses?
17 Hvem var det han hadde avsky for i førti år? Var det ikke de som syndet og falt døde om i ørkenen?
18 Og hvem var det han mente da han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke de som var ulydige?
19 Vi ser altså at det var vantro som gjorde at de ikke kunne komme inn.