1 En øversteprest blir alltid tatt blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder.
2 Han kan vise mildhet mot dem som feiler og farer vill, fordi han selv har menneskelig svakhet
3 og derfor må bære fram syndoffer også for seg selv, ikke bare for folket.
4 Ingen tiltar seg denne verdighet selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron.
5 Således har heller ikke Kristus tiltatt seg den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud som sa til ham:Du er min sønn,jeg har født deg i dag.
6 Likeså sier han på et annet sted:Du skal være prest ¬til evig tidpå Melkisedeks vis.
7 Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig.
8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
9 Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham;
10 Gud hadde da gitt ham navnet Øversteprest på Melkisedeks vis.
11 Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt så trege til å høre.
12 Etter så lang tid burde dere selv være lærere; men dere trenger noen som på ny kan lære dere de første og grunnleggende ting i Guds ord. Dere må ha melk, og ikke fast føde.
13 For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden.
14 Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt.