7 Den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud.
8 Men den jord som bærer torn og tistel, er til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at den blir svidd av.
9 Men når det gjelder dere, kjære venner, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør.
10 For Gud er ikke urettferdig, så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å gi hjelp til de kristne, nå som før.
11 Vi ønsker bare at hver og en av dere må være like ivrig etter å bevare håpets fulle visshet helt til slutt.
12 Da må dere ikke være sløve, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet får del i løftene.
13 Da Gud gav Abraham løftet, sverget han ved seg selv; han hadde jo ingen større å sverge ved.