9 Men når det gjelder dere, kjære venner, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør.
10 For Gud er ikke urettferdig, så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å gi hjelp til de kristne, nå som før.
11 Vi ønsker bare at hver og en av dere må være like ivrig etter å bevare håpets fulle visshet helt til slutt.
12 Da må dere ikke være sløve, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet får del i løftene.
13 Da Gud gav Abraham løftet, sverget han ved seg selv; han hadde jo ingen større å sverge ved.
14 Han sa: «Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt tallrik.»
15 Og så fikk Abraham løftet oppfylt, fordi han ventet tålmodig.