22 Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en gullring til henne, den veide en halv sjekel, og to armbånd av gull, de veide ti sjekel.
23 Så sa han: «Fortell meg nå hvem du er datter til! Er det husrom hos faren din, så vi kan overnatte der?»
24 Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Milka og Nahor.
25 Vi har rikelig av både halm og fôr», sa hun, «husrom til overnatting har vi også.»
26 Da bøyde mannen seg til jorden og tilba Herren.
27 Han sa: «Velsignet er Herren, som er Gud for min herre Abraham! Han har aldri sluttet å vise godhet og trofasthet mot min herre. På veien har Herren ført meg til huset der min herres slektninger bor.»
28 Jenta sprang hjem og fortalte sin mors familie hva som hadde hendt.