1 Det ble hungersnød i landet, en annen enn den første hungersnøden, den som var på Abrahams tid. Da dro Isak til Gerar, til filisterkongen Abimelek.
2 Herren viste seg for ham og sa: «Dra ikke ned til Egypt, men hold deg i det landet som jeg gir deg beskjed om!
3 Slå deg til her i landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg! For til deg og til din ætt vil jeg gi alle disse landene. Jeg skal oppfylle den eden jeg sverget til din far Abraham.
4 Jeg skal gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen. Alle disse landene skal jeg gi til din ætt. Og ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg,
5 siden Abraham hørte på meg og holdt seg til det jeg har bestemt, mine bud, forskrifter og lover.»
6 Så ble Isak boende i Gerar.
7 Da mennene på stedet spurte ham ut om hans kone, svarte han: «Det er min søster.» Han våget ikke si «min kone» fordi han var redd de skulle slå ham i hjel på grunn av Rebekka. For hun var meget vakker.
8 Da han hadde vært der en tid, hendte det at Abimelek, filisterkongen, så ut av vinduet og fikk se Isak kjærtegne sin kone Rebekka.
9 Abimelek kalte Isak til seg og sa: «Hun er jo din kone! Hvorfor sa du at hun er søsteren din?» Isak svarte: «Jeg tenkte at jeg kunne miste livet på grunn av henne.»
10 Da sa Abimelek: «Hva har du gjort mot oss? En eller annen av folket kunne fort ha ligget med din kone og ført skyld over oss!»
11 Så ga Abimelek hele folket dette påbudet: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dø.»
12 Isak sådde korn der i landet, og det året fikk han hundre ganger det han hadde sådd. Herren velsignet ham
13 så han ble rik. Han ble mer og mer velstående, og til slutt var han svært rik.
14 Han eide småfe og storfe og så mange slaver at filisterne ble misunnelige på ham.
15 Alle brønnene som farens slaver hadde gravd mens Abraham levde, tettet filisterne igjen og fylte med jord.
16 Da sa Abimelek til Isak: «Dra bort fra oss! Du er blitt altfor mektig for oss.»
17 Så flyttet Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen. Der ble han boende.
18 Siden vendte Isak tilbake og gravde opp brønnene som de hadde gravd mens faren, Abraham, levde, og som filisterne hadde tettet igjen etter at Abraham var død. Han ga dem de samme navnene som faren hadde gitt dem.
19 Da slavene til Isak holdt på å grave i dalen, fant de en kilde med rennende vann.
20 Men gjeterne fra Gerar trettet med gjeterne til Isak og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek fordi de trettet med ham.
21 Siden gravde de en annen brønn, men det ble strid om den også, så han kalte den Sitna.
22 Så dro han derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ingen strid om. Derfor kalte Isak den Rehobot og sa: «Nå har Herren gitt oss nok rom, så vi kan være fruktbare i landet.»
23 Derfra dro Isak opp til Beer-Sjeba.
24 Samme natt viste Herren seg for ham og sa:«Jeg er din far Abrahams Gud.Vær ikke redd, for jeg er med deg!Jeg vil velsigne degog gjøre ætten din tallrikfor min tjener Abrahams skyld.»
25 Så bygde Isak et alter der og påkalte Herrens navn. Han slo også opp teltet sitt der, og slavene gravde en brønn.
26 Abimelek kom til ham fra Gerar sammen med Ahussat, vennen sin, og Pikol, hærføreren.
27 Da sa Isak til dem: «Hvorfor kommer dere til meg, dere som hater meg og har sendt meg bort fra dere?»
28 De svarte: «Vi har sett at Herren er med deg, og vi har tenkt at det burde være en gjensidig ed mellom oss og deg. Vi vil slutte en pakt med deg.
29 Du skal ikke gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke rørte deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg bort i fred. For nå er du velsignet av Herren.»
30 Så holdt han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
31 Morgenen etter sto de tidlig opp og sverget hverandre en ed. Så tok Isak avskjed med dem, og de dro bort i fred.
32 Samme dag kom slavene og fortalte Isak om den brønnen de hadde gravd. «Vi har funnet vann!» sa de.
33 Han kalte brønnen Sjiba. Derfor heter byen Beer-Sjeba den dag i dag.
34 Da Esau var førti år gammel, tok han Judit, datter til hetitten Beeri, og Basmat, datter til hetitten Elon, til koner.
35 De ble til sorg for Isak og Rebekka.