1 Abraham tok seg igjen en kone; hun het Ketura.
2 Hun fødte ham Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah.
3 Joksjan fikk Saba og Dedan, og Dedans sønner var asjurerne, letusjerne og le'ummerne.
4 Midjans sønner var Efa, Efer, Henok, Abida og Eldaa. Alle disse var etterkommere av Ketura.
5 Abraham ga alt han eide, til Isak.
6 Han ga gaver til sønnene han hadde med medhustruene sine. Og mens han ennå levde, sendte han dem bort fra Isak, sønnen sin, til et land i øst.
7 Dette er Abrahams levealder: Han ble 175 år gammel.
8 Så utåndet han. Abraham døde i høy alder, gammel og mett av dager, og han ble forent med sitt folk.
9 Isak og Ismael, sønnene hans, gravla ham i Makpela-hulen, på marken til hetitten Efron, sønn av Sohar, øst for Mamre,
10 den marken som Abraham hadde kjøpt av hetittene. Der ble Abraham gravlagt sammen med Sara, sin kone.
11 Etter at Abraham var død, velsignet Gud Isak, sønnen hans. Isak ble boende ved Lahai-Ro'i-brønnen.
12 Dette er slektshistorien til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar fra Egypt, Saras slavekvinne, fødte ham.
13 Dette er navnene på Ismaels sønner, navnene som er i slektshistoriene deres: Nebajot, Ismaels førstefødte, Kedar, Adbeel og Mibsam,
14 Misjma, Duma og Massa,
15 Hadad, Tema, Jetur, Nafisj og Kedma.
16 Dette var Ismaels sønner; dette er navnene deres der de bor i landsbyene og leirene sine, tolv høvdinger, hver for sin klan.
17 Ismael ble 137 år gammel. Så utåndet han; han døde og ble forent med sitt folk.
18 Ismaelittene bosatte seg fra Havila til Sjur, som ligger øst for Egypt i retning Assur. De slo seg ned midt imot alle sine brødre.
19 Dette er slektshistorien til Isak, Abrahams sønn. Abraham fikk sønnen Isak.
20 Isak var førti år gammel da han tok Rebekka til kone. Hun var datter av arameeren Betuel fra Paddan-Aram og søster til arameeren Laban.
21 Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn.
22 Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren.
23 Herren sa til henne:«To folkeslag er i ditt morsliv,to folk skal skilles før de blir født.Det ene blir sterkere enn det andre,den eldste skal tjene den yngste.»
24 Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes.
25 Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau.
26 Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.
27 Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene.
28 Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob.
29 En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten.
30 Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom.
31 Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!»
32 Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?»
33 «Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
34 Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.