34 Da Esau hørte hva faren sa, satte han i et høyt skrik. Så sa han: «Velsign meg også, far!»
35 Men han svarte: «Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.»
36 Da sa Esau: «Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt velsignelsen min også.» Så sa han: «Har du ikke en velsignelse til meg også?»
37 Isak svarte Esau: «Nå har jeg satt ham til herre over deg, og alle brødrene hans har jeg gjort til tjenere for ham. Jeg har sørget for korn og ny vin til ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, sønnen min?»
38 «Far, har du bare én velsignelse?» sa Esau. «Velsign meg også, far!» Og Esau gråt høyt.
39 Da sa Isak til ham:«Se, langt borte fra fruktbar jord skal du bo,der ingen dugg faller fra himmelen.
40 Av sverd skal du leve,din bror skal du tjene.Men når du river deg løs,skal du kaste åket hans av nakken.»