8 Esau spurte: «Hva ville du med hele den flokken jeg møtte?» «Jeg ville at min herre skulle se på meg med velvilje», svarte han.
9 Da sa Esau: «Jeg har rikelig, bror. Behold du det som er ditt!»
10 «Nei, kjære deg», svarte Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gaven min! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg.
11 Ta nå imot gaven som jeg lot sende deg! For Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger.» Jakob ba ham så inntrengende at han tok imot gaven.
12 Da sa Esau: «La oss bryte opp og dra videre, så skal jeg dra like foran deg.»
13 Men Jakob svarte: «Min herre vet at barna er svake, og jeg må tenke på småfeet og storfeet som gir melk. Blir de drevet for hardt bare én dag, dør alt småfeet.
14 Vil ikke min herre dra i forveien for sin tjener? Så kan jeg følge sakte etter, med en fart som passer for buskapen og barna, til jeg er framme hos deg i Se'ir.»