14 De sa til dem: «Dette kan vi ikke gjøre. Å gi søsteren vår til en uomskåret mann ville være en skam for oss.
15 Bare på ett vilkår kan vi bli enige med dere: at dere blir som oss ved at alle menn hos dere blir omskåret.
16 Da skal vi gi dere døtrene våre og selv ta døtrene deres til koner. Vi skal bo sammen med dere, så vi blir ett folk.
17 Men vil dere ikke høre på oss og la dere omskjære, så tar vi søsteren vår og drar bort.»
18 Både Hamor og sønnen Sikem syntes godt om det de sa.
19 Den unge mannen var ikke sen med å gjøre som de ba om, for han var glad i Jakobs datter. Han var den fremste av alle i farshuset.
20 Så gikk Hamor og Sikem, sønnen hans, til byporten og sa til mennene i byen: