29 Så kom de hjem til sin far Jakob i Kanaan. De fortalte ham alt som hadde hendt dem:
30 «Mannen som er herre i landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi ville spionere der i landet.
31 Da sa vi til ham: Vi er ærlige folk og ikke spioner.
32 Vi var tolv brødre, sønner av samme far. En av oss er ikke mer, og den yngste er i dag hjemme hos faren vår i Kanaan.
33 Mannen som er herre over landet, sa da til oss: Slik skal jeg vite om dere er ærlige: La en av brødrene bli igjen hos meg, ta det dere trenger for å stille sulten hjemme hos dere, og dra av sted.
34 Kom så til meg med den yngste broren deres. Da kan jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige folk. Så skal dere få broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet.»
35 Da de tømte sekkene, fant hver av dem pengepungen sin der. Både de og faren ble redde da de fikk øye på pengepungene.