16 «Hva skal vi svare, herre?» sa Juda. «Hva kan vi si? Hvordan kan vi vise at vi er uskyldige? Gud har funnet skyld hos dine tjenere. Nå er vi slavene dine, herre, både vi og han begeret ble funnet hos.»
17 Men Josef sa: «Det kunne ikke falle meg inn å gjøre slikt! Mannen som hadde begeret, skal være min slave. Dere andre kan dra opp til deres far.»
18 Da gikk Juda bort til ham og sa: «Vær så snill, herre, hør hva din tjener har å si, og bli ikke sint på din tjener, du er jo som farao selv.
19 Min herre spurte sine tjenere: Har dere noen far eller bror?
20 Og vi svarte: Vi har en gammel far, og han fikk en gutt på sine gamle dager. Guttens bror er død, og han er alene igjen etter sin mor. Faren elsker ham.
21 Da sa du til dine tjenere: Kom ned til meg med ham så jeg kan se ham med egne øyne!
22 Men vi svarte vår herre: Gutten kan ikke forlate faren sin; gjør han det, dør faren.