5 Er ikke dette det begeret som min herre drikker av, og som han spår i? Det er ondt, det dere har gjort!»
6 Han tok dem igjen og sa dette til dem.
7 Men de svarte ham: «Hvorfor sier vår herre dette? Det kunne ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt!
8 Se, pengene som vi fant øverst i sekkene våre, tok vi med oss tilbake til deg fra Kanaan. Hvorfor skulle vi stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9 Den av tjenerne dine som begeret blir funnet hos, skal dø, og vi andre skal være slaver for vår herre.»
10 Han svarte: «Det skal bli som dere sier denne gangen også. Den som begeret blir funnet hos, skal være slaven min, dere andre skal være uten skyld.»
11 Så skyndte de seg og løftet sekkene ned på jorden og åpnet hver sin sekk.