11 Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle få se ansiktet ditt igjen, men nå har Gud til og med latt meg se barna dine!»
12 Så tok Josef dem ned fra fanget hans og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13 Siden tok Josef begge to og leide dem bort til ham, Efraim i den høyre hånden, til venstre for Israel, og Manasse i den venstre hånden, til høyre for Israel.
14 Men Israel strakte ut den høyre hånden sin og la den på hodet til Efraim, enda han var yngst, og den venstre hånden la han på hodet til Manasse. Han krysset altså armene. Men Manasse var den eldste.
15 Så velsignet han Josef og sa:«Mine fedre, Abraham og Isak, levde for Guds ansikt.Gud har vært min hyrde fra første stund til denne dag,
16 engelen som har løst meg ut fra alt ondt.Måtte han velsigne guttene!Gjennom dem skal navnet mitt leve,og navnet til Abraham og Isak, mine fedre.Måtte de vokse og bli tallrike i landet!»
17 Josef så at faren la den høyre hånden sin på hodet til Efraim, og han mislikte det. Han tok farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses.