1 I det andre året Joasj, sønn av Joahas, var konge i Israel, ble Amasja, sønn av Joasj, konge i Juda.
2 Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor het Joaddan og var fra Jerusalem.
3 Amasja gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke helt som sin stamfar David. Han gjorde alt slik som Joasj, hans far, hadde gjort.
4 Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å ofre og tenne offerild på haugene.
5 Så snart Amasja hadde kongedømmet trygt i sin hånd, slo han i hjel de mennene som hadde drept hans far, kongen.
6 Men drapsmennenes barn slo han ikke i hjel. Han fulgte det som står skrevet i lovboken til Moses, hvor Herren befaler: Fedre skal ikke lide døden for det barna har gjort, og ikke barn for det fedrene har gjort. Enhver skal dø for sin egen synd.
7 Amasja slo edomittene i Saltdalen, ti tusen mann. I den krigen inntok han Sela. Han ga byen navnet Jokteel, som den heter den dag i dag.
8 På den tiden sendte Amasja bud til Israels-kongen Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu. «Kom, la oss kjempe ansikt til ansikt!» sa han.
9 Men Joasj, kongen i Israel, sendte dette bud tilbake til Juda-kongen Amasja: «Tistelen i Libanon sendte en gang bud til sedertreet i Libanon og sa: La min sønn få din datter til kone! Men et av villdyrene i Libanon kom forbi og trampet tistelen ned.
10 Du har slått edomittene, og derfor er du blitt overmodig. Nøy deg nå med den æren du har, og hold deg hjemme! Hvorfor vil du styrte deg i ulykke så du går til grunne, og Juda med deg?»
11 Men Amasja ville ikke høre på ham. Da rykket Israels-kongen Joasj ut mot Amasja, kongen i Juda. De kjempet ansikt til ansikt i Bet-Sjemesj, som ligger i Juda.
12 Judeerne ble slått av israelittene, og de flyktet hver til sitt.
13 Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, ble tatt til fange i Bet-Sjemesj av Joasj, Israels konge. Da de kom til Jerusalem, rev han ned fire hundre alen av bymuren, fra Efraim-porten til Hjørneporten.
14 Så tok han alt gullet og sølvet og alt utstyret som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens slott, og dessuten gislene. Så vendte han tilbake til Samaria.
15 Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt han utrettet, om hans storverk i krigen mot Juda-kongen Amasja, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
16 Joasj gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Samaria hos Israels konger. Hans sønn Jeroboam ble konge etter ham.
17 Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, levde femten år etter at Israels konge Joasj, sønn av Joahas, var død.
18 Det som ellers er å fortelle om Amasja, står skrevet i Juda-kongenes krønike.
19 De fikk i stand en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Da flyktet han til Lakisj. Men de sendte folk etter ham og drepte ham der.
20 Han ble brakt tilbake til Jerusalem på hesteryggen og gravlagt hos sine fedre i Davidsbyen.
21 Hele folket i Juda tok Asarja, som da var seksten år gammel, til konge etter hans far Amasja.
22 Det var han som vant byen Eilat tilbake til Juda og befestet den, etter at kongen var gått til hvile hos sine fedre.
23 I det femtende året Amasja, sønn av Joasj, var konge i Juda, ble Jeroboam, sønn av Joasj, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i førtien år.
24 Jeroboam gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og holdt ikke opp med de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått israelittene med på.
25 Han vant tilbake landområder som hadde tilhørt Israel, fra Lebo-Hamat til Araba-sjøen. Det gikk som Herren, Israels Gud, hadde sagt gjennom sin tjener Jona, sønn av Amittai, profeten fra Gat-Hefer.
26 For Herren hadde sett israelittenes bitre nød. Det var ute med alle som en, og de hadde ingen til å hjelpe seg.
27 Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Derfor berget han dem gjennom Jeroboam, sønn av Joasj.
28 Det som ellers er å fortelle om Jeroboam og alt han utrettet, om hans storverk i krigen da han vant Damaskus og Hamat tilbake til Israel, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
29 Jeroboam gikk til hvile hos sine fedre, Israels konger, og hans sønn Sakarja ble konge etter ham.