1 En dag sa Elisja til kvinnen som var mor til den gutten han hadde vakt til live: «Bryt opp og dra bort, du og ditt hus! Slå deg ned hvor du kan. For Herren har kalt på hungersnøden. Nå kommer den over landet i sju år.»
2 Kvinnen brøt opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun dro av sted med hele sitt hus, og i sju år bodde hun i filisternes land.
3 Da sju år var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk til kongen og tryglet om å få igjen sitt hus og sin jord.
4 Kongen snakket nettopp med Gehasi, gudsmannens tjener, og ba ham fortelle om alt det store Elisja hadde gjort.
5 Og mens han fortalte kongen hvordan profeten hadde vakt den døde til live, kom denne guttens mor. Hun tryglet kongen om å få igjen sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: «Herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisja vekket til live.»
6 Kongen spurte kvinnen ut, og hun fortalte. Så sendte han henne en av sine hoffmenn og sa: «Sørg for at hun får tilbake alt som hører henne til, og alt som er høstet på hennes jord fra den dagen hun forlot landet og helt til nå.»
7 En gang kom Elisja til Damaskus mens arameerkongen Ben-Hadad lå syk. Da det ble meldt kongen at gudsmannen var kommet,
8 sa han til Hasael: «Ta med deg en gave og gå og møt gudsmannen! Gjennom ham skal du spørre Herren om jeg kommer til å overleve denne sykdommen!»
9 Hasael gikk i møte med Elisja og hadde med seg en gave av det beste som fantes i Damaskus, så mye som førti kameler kunne bære.Da han trådte fram for profeten, sa han: «Din sønn Ben-Hadad, arameernes konge, har sendt meg til deg for å spørre om han vil komme til å overleve den sykdommen han har.»
10 Elisja svarte: «Gå og si til kongen: Du skal få leve! Men Herren har latt meg se at han skal dø.»
11 Gudsmannen stirret framfor seg. Ansiktet stivnet. Og så brast han i gråt.
12 «Hvorfor gråter du, min herre?» spurte Hasael. Elisja svarte: «Fordi jeg vet at du kommer til å gjøre ondt mot israelittene. Du vil sette ild på deres befestede byer, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres småbarn og skjære opp kvinner som er med barn.»
13 Hasael sa: «Hvordan skulle din tjener, en hund som jeg, gjøre så store ting?» Elisja svarte: «Herren har latt meg se deg som konge over arameerne.»
14 Da forlot Hasael Elisja og gikk hjem til sin herre. «Hva sa Elisja til deg?» spurte kongen. Hasael svarte: «Han sa at du kommer til å overleve.»
15 Men dagen etter tok Hasael et klede, dyppet det i vann og presset det mot kongens ansikt, og han døde. Og Hasael ble konge etter ham.
16 I det femte året Joram, Ahabs sønn, var konge i Israel, ble Joram, sønn av Josjafat, konge i Juda mens faren ennå regjerte der.
17 Joram var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i åtte år.
18 I sin ferd var han som de andre kongene i Israel. Han levde slik som Ahabs hus hadde gjort, for han var gift med en datter av Ahab. Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
19 Men for sin tjener Davids skyld ville Herren ikke ødelegge Juda, for han hadde lovet David at en lampe alltid skulle lyse for hans etterkommere.
20 I Jorams tid gjorde Edom opprør mot Juda og tok seg en konge.
21 Da rykket Joram ut mot Sa'ir med alle sine stridsvogner. Han brøt opp om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham og kommandantene for stridsvognene. Men folket flyktet til teltene sine.
22 Etter opprøret har Edom vært skilt fra Juda til denne dag. På samme tid gjorde Libna opprør.
23 Det som ellers er å fortelle om Joram og alt han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike.
24 Joram gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt hos dem i Davidsbyen, og hans sønn Ahasja ble konge etter ham.
25 I det tolvte året Joram, Ahabs sønn, var konge i Israel, ble Ahasja, Jorams sønn, konge i Juda.
26 Ahasja var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i ett år. Hans mor het Atalja og var datter av Israels konge Omri.
27 I sin ferd var Ahasja som kongene av Ahabs hus. Som de gjorde han det som var ondt i Herrens øyne, for han hadde giftet seg inn i Ahabs hus.
28 Sammen med Joram, Ahabs sønn, gikk Ahasja til krig mot arameerkongen Hasael ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
29 Da vendte kong Joram tilbake til Jisreel for å få leget sårene som arameerne hadde gitt ham ved Rama under kampen med kong Hasael. Og Juda-kongen Ahasja, Jorams sønn, dro ned til Jisreel for å se til Joram, Ahabs sønn, mens han lå syk.