1 Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år. Hans mor het Hefsiba.
2 Manasse gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tok etter all styggedommen de drev med hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for israelittene.
3 Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskia hadde ødelagt. Han reiste altere for Baal og laget en Asjera-stolpe, slik Ahab, kongen i Israel, hadde gjort. Og han tilba og dyrket hele himmelens hær.
4 Selv i Herrens tempel bygde han slike altere, enda Herren hadde sagt: «I Jerusalem vil jeg la navnet mitt bo.»
5 I begge forgårdene til tempelet bygde han altere for hele himmelens hær.
6 Manasse lot sin sønn gå gjennom ilden. Han drev med tegntyding og spådomskunster og rådførte seg med åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og gjorde ham rasende.
7 Asjera-skulpturen som Manasse fikk laget, plasserte han i tempelet, enda Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: «I dette tempelet og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la navnet mitt bo til evig tid.
8 Jeg vil aldri mer la Israel vandre hjemløs, langt bort fra landet jeg ga deres fedre, så sant de legger vinn på å gjøre alt det jeg har befalt dem, og lever etter hele den loven som min tjener Moses ga dem.»
9 Men de ville ikke høre, og Manasse forledet dem til å gjøre enda mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for israelittene.
10 Da talte Herren gjennom sine tjenere profetene. Han sa:
11 Fordi Juda-kongen Manasse har gjort disse avskyelige handlingene, har han overgått alt det amorittene før ham gjorde. Med sin avgudsdyrkelse forledet han også judeerne til synd.
12 Derfor sier Herren, Israels Gud: Nå fører jeg en ulykke over Jerusalem og Juda som skal få det til å ringe for ørene på alle som hører om det.
13 Jeg vil strekke ut samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Ahabs hus. Jeg vil tørke Jerusalem bort som når en tørker av et fat og snur det opp ned.
14 Jeg forkaster den siste rest av mitt eget folk. Jeg gir dem over i hendene på fiendene deres, så de alle kan røve og plyndre dem.
15 Dette skal skje fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne. De har gjort meg rasende fra den dag deres fedre gikk ut av Egypt, og til denne dag.
16 Manasse lot så mye uskyldig blod renne i Jerusalem at hele byen ble fylt med blod. Han fikk også judeerne med på sin synd, og de gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
17 Det som ellers er å fortelle om Manasse og alt han utrettet, om den synd han gjorde, står skrevet i Juda-kongenes krønike.
18 Manasse gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Ussa-hagen, som lå like ved hans slott, og hans sønn Amon ble konge etter ham.
19 Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år. Hans mor het Mesjullemet og var datter av Harus fra Jotba.
20 Amon gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort.
21 Han fulgte i sin fars fotspor i ett og alt. Han dyrket de samme avguder som faren og bøyde seg og tilba dem.
22 Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.
23 Amons menn fikk i stand en sammensvergelse mot ham, og de drepte kongen i hans eget hus.
24 Men folket i landet slo i hjel alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og så tok de hans sønn Josjia til konge etter ham.
25 Det som ellers er å fortelle om Amon og det han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike.
26 Amon ble lagt i graven sin i Ussa-hagen, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.