17 Herre, det er sant at assyrerkongene har lagt land og folkeslag øde.
18 De har kastet gudene deres på ilden. For de er ikke guder, men et verk av menneskehender, laget av tre og stein. De har ødelagt dem.
19 Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene, Herre, er Gud.»
20 Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette budet til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du ba til meg om Sanherib, kongen av Assur.
21 Dette er ordet Herren taler mot ham:Jomfruen håner deg,datter Sion spotter deg,datter Jerusalem rister på hodet.
22 Hvem er det du krenker og vanærer?Hvem roper du opp imot?Høyt løfter du dine øynemot Israels Hellige.
23 Du lot dine sendemenn spotte Herrenog sa: «Med mine mange vognerdro jeg opp til de høyeste fjell,til Libanons fjerneste trakter.Der hogg jeg ned høyvokste sedertrærog de fineste sypresser.Jeg nådde det fjerneste hvilestedder skogen sto tettest.