1 På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier Herren: Få orden på ditt hus, for du skal dø og ikke leve lenger.»
2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3 «Å, Herre», sa han, «husk at jeg har vandret trofast og helhjertet for ditt ansikt og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
4 Jesaja var ennå ikke kommet ut av den midtre borggården før Herrens ord kom til ham igjen:
5 «Gå tilbake og si til Hiskia, fyrsten over mitt folk: Så sier Herren, din stamfar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett tårene dine. Nå gjør jeg deg frisk igjen. Om to dager kan du gå opp til Herrens hus.
6 Jeg legger enda femten år til dine levedager. Jeg skal berge deg og denne byen fra assyrerkongens hånd. Og jeg vil forsvare denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»
7 Så sa Jesaja: «Hent en fikenkake!» De gjorde det, og da de la fikenkaken på såret, frisknet kongen til.