9 Så dro kongene i Israel, Juda og Edom av sted. Men da de hadde vært underveis i sju dager, hadde de ikke vann, verken til hæren eller til dyrene som de hadde med seg.
10 Da utbrøt Israels konge: «Herren har visst kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i moabittenes hender!»
11 Men Josjafat sa: «Finnes det ikke en Herrens profet her så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?» En av Israels-kongens menn svarte: «Her er Elisja, sønn av Sjafat, han som pleide å helle vann over Elias hender.»
12 Josjafat sa: «Ja, hos ham er Herrens ord.» Så gikk han ned til profeten sammen med kongene i Israel og Edom.
13 Elisja sa til Israels konge: «Hva har du og jeg med hverandre å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!» Men Israels konge svarte: «Nei, det er Herren som har kalt ut disse tre kongene for å gi dem i moabittenes hender.»
14 Da sa Elisja: «Så sant hærskarenes Herre lever, han som jeg tjener: Var det ikke for Juda-kongen Josjafats skyld, ville jeg ikke ense deg eller se på deg.
15 Men hent nå en som kan spille for meg!» Mens han spilte, kom Herrens hånd over Elisja.