17 Kvinnen ble med barn, og da tiden var inne, fikk hun en sønn, slik Elisja hadde sagt til henne.
18 Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin og onnefolket.
19 Da sa han til faren: «Hodet mitt, hodet mitt!» «Bær ham hjem til hans mor!» sa faren til tjenestegutten.
20 Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på fanget hennes til middag; da døde han.
21 Hun gikk da opp og la ham på gudsmannens seng. Så lukket hun døren og gikk ut.
22 Kvinnen ropte på mannen sin og sa: «Send meg straks en av tjenesteguttene og et av eslene! Jeg må skynde meg til gudsmannen, og så kommer jeg tilbake.»
23 Han spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymånedag eller sabbat.» Hun sa: «Vær ikke urolig!»