15 Så vendte han tilbake til gudsmannen med hele sitt følge. Da han kom dit, gikk han fram for profeten og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave fra din tjener!»
16 Men Elisja svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener: Jeg tar ikke imot noe.» Naaman ba ham inntrengende om å ta imot, men han ville ikke.
17 Da sa Naaman: «Når du ikke vil, så la din tjener få så mye jord som et par muldyr kan bære. For jeg vil aldri mer bære fram brennoffer og slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
18 Men én ting må Herren tilgi meg: Når min herre, kongen, går inn i Rimmons tempel for å kaste seg ned og tilbe der og han støtter seg på min hånd, så jeg også må kaste meg ned der i Rimmons tempel, da må Herren tilgi meg dette.»
19 Elisja svarte: «Gå i fred!»Da Naaman hadde gått fra ham og var kommet et stykke på vei,
20 sa Gehasi, som var tjenestegutt hos gudsmannen Elisja, til seg selv: «Nå har min herre latt denne arameeren Naaman slippe billig og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.»
21 Dermed satte Gehasi av sted etter Naaman. Da Naaman så at noen kom løpende etter ham, hoppet han ned av vognen, gikk imot ham og spurte: «Er alt vel?»