7 En gang kom Elisja til Damaskus mens arameerkongen Ben-Hadad lå syk. Da det ble meldt kongen at gudsmannen var kommet,
8 sa han til Hasael: «Ta med deg en gave og gå og møt gudsmannen! Gjennom ham skal du spørre Herren om jeg kommer til å overleve denne sykdommen!»
9 Hasael gikk i møte med Elisja og hadde med seg en gave av det beste som fantes i Damaskus, så mye som førti kameler kunne bære.Da han trådte fram for profeten, sa han: «Din sønn Ben-Hadad, arameernes konge, har sendt meg til deg for å spørre om han vil komme til å overleve den sykdommen han har.»
10 Elisja svarte: «Gå og si til kongen: Du skal få leve! Men Herren har latt meg se at han skal dø.»
11 Gudsmannen stirret framfor seg. Ansiktet stivnet. Og så brast han i gråt.
12 «Hvorfor gråter du, min herre?» spurte Hasael. Elisja svarte: «Fordi jeg vet at du kommer til å gjøre ondt mot israelittene. Du vil sette ild på deres befestede byer, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres småbarn og skjære opp kvinner som er med barn.»
13 Hasael sa: «Hvordan skulle din tjener, en hund som jeg, gjøre så store ting?» Elisja svarte: «Herren har latt meg se deg som konge over arameerne.»