1 I Jehus sjuende år ble Joasj konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor hette Sibja og var fra Be’er-Sjeba.
2 Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, hele den tiden presten Jojada veiledet ham.
3 Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte med å ofre og brenne røkelse på haugene.
4 Joasj sa til prestene: Alle penger som kommer inn til Herrens hus som hellige gaver, både pengene fra dem som kommer med i manntallet - pengene for folk etter det verd som fastsettes for hver enkelt - og alle de penger som noen av fri vilje kommer med til Herrens hus -
5 disse pengene skal prestene ta imot, hver av sine kjenninger. Så skal de sette huset i stand, overalt hvor det blir funnet noen skade.
6 Men i kong Joasjs tjuetredje år hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på huset.
7 Da kalte kong Joasj presten Jojada og prestene til seg og sa til dem: Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på huset? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger av folk dere kjenner, men gi dem fra dere, slik at skadene på huset kan bli utbedret.