1 En kvinne, kone til en av profetenes disipler, ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer en som han sto i gjeld til, og vil ta begge sønnene mine til treller.
2 Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en krukke med salveolje.
3 Da sa han: Gå til alle naboene dine og be om å få låne hjem noen tomme kar - bare ikke for få!
4 Gå så inn og lukk døren etter deg og sønnene dine. Og hell oljen i alle karene. Etter hvert som de blir fulle, skal du sette dem bort.
5 Og hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene fram til henne, og hun helte i.
6 Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bær fram enda et kar til meg! Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
7 Så kom hun og fortalte det til Guds mann, og han sa: Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir til overs.
8 En dag gikk Elisja over til Sjunem. En velstående kvinne som bodde der, nødde ham til å ete hos seg. Hver gang han siden dro der forbi, tok han inn der og fikk seg mat.
9 En gang sa hun til mannen sin: Hør her, jeg vet at han som stadig drar forbi oss, er en hellig Guds mann.
10 La oss mure opp et lite takkammers og sette inn der en seng for ham og et bord og en stol og en lysestake. Når han så kommer til oss, kan han ta inn der.
11 Så kom han dit en dag og tok inn på takkammerset og la seg der.
12 Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: Kall på den sunamittiske kvinnen som bor her! Så hentet han henne, og hun sto fremfor ham.
13 Han hadde sagt til ham: Si til henne: Du har gjort deg stor umak for vår skyld. Hva kan jeg gjøre for deg? Kan jeg tale med kongen om noe for deg, eller med hærføreren? Hun svarte: Jeg bor jo her midt iblant mitt folk!
14 Så sa han: Hva kan jeg da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.
15 Da sa Elisja: Kall på henne! Så kalte han på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen.
16 Profeten sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Men hun svarte: Nei, min herre, du som er en Guds mann! Lyv ikke for din tjenestekvinne!
17 Og kvinnen ble med barn og fødte en sønn det følgende året, nettopp på den tiden som Elisja hadde sagt henne.
18 Da barnet ble større, hendte det en dag at han gikk ut til sin far, som var ute hos høstfolkene.
19 Og han sa til sin far: Hodet mitt! Hodet mitt! Da sa faren til tjenestegutten: Bær ham hjem til hans mor!
20 Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han.
21 Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket etter ham og gikk ut.
22 Så kalte hun på mannen sin og sa: Send en av tjenesteguttene til meg med et esel! Så vil jeg skynde meg av sted til Guds mann og så komme tilbake.
23 Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Men hun sa: La meg bare gå!
24 Så lot hun eselet sale og sa til tjenestegutten: Før eselet av sted og gå på! Stans meg ikke når jeg rir, uten at jeg sier fra om det.
25 Så dro hun av sted og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann så henne et stykke borte, sa han til sin tjener Gehasi: Se der kommer kvinnen fra Sjunem!
26 Spring fort og møt henne og si: Står det vel til med deg og mannen din og med barnet? Hun svarte: Ja, det står vel til.
27 Men da hun kom opp på fjellet til Elisja, Guds mann, slo hun armene om føttene hans. Da gikk Gehasi fram og ville dra henne bort. Men Guds mann sa: La henne være! For hun har en stor hjertesorg, men Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.
28 Hun sa: Har jeg vel bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke narre meg?
29 Da sa han til Gehasi: Bind opp om deg og ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen, så hils ikke på ham. Og hilser noen på deg, så svar ham ikke. Og legg staven på guttens ansikt.
30 Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg går ikke fra deg! Da sto han opp og fulgte med henne.
31 Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det hørtes ikke en lyd, og det viste seg ikke noe tegn til at han merket noe. Så vendte han tilbake og gikk Elisja i møte og fortalte ham det og sa: Gutten våknet ikke.
32 Da Elisja kom til huset, fikk han se at gutten lå død på hans seng.
33 Så gikk han inn og lukket døren og ba til Herren.
34 Så steg han opp i sengen og la seg over gutten med sin munn mot guttens munn og sine øyne mot hans øyne og sine hender på hans hender. Da han bøyde seg slik over gutten, ble kroppen hans varm.
35 Så sto han opp igjen og gikk én gang fram og tilbake i kammerset. Deretter steg han opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten. Da nøs gutten sju ganger og slo øynene opp.
36 Han kalte på Gehasi og sa: Kall på den sunamittiske kvinnen! Han kalte på henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta sønnen din!
37 Og hun kom og falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sin sønn og gikk ut.
38 Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var den gang hungersnød i landet. Da profetenes disipler en gang satt der hos ham, sa han til tjenestegutten: Sett den store gryten over og kok en rett mat for profetenes disipler!
39 Da gikk en av dem ut på marken for å sanke maturter. Han fant en vill slyngplante og sanket av den ville gresskar, kappen full. Da han kom inn, skar han dem opp i matgryten, for de visste ikke hva det var.
40 Så øste de opp for mennene for at de skulle ete. Men da de begynte å ete av maten, skrek de opp og ropte: Det er død i gryten, du Guds mann! Og de kunne ikke ete.
41 Da sa han: Hent noe mel! Og han kastet det i gryten og sa: Øs opp for folket, så de kan få ete! Og da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
42 En gang kom det en mann fra Ba’al-Sjalisja, som hadde med seg til Guds mann brød som var bakt av førstegrøden. Han hadde tjue byggbrød, og nyhøstet korn i sekken sin. Da sa Elisja: Gi det til folket, så de kan få ete!
43 Men tjeneren sa: Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann? Han svarte: Gi det til folket, så de kan få mat! For så sier Herren: De skal ete og få til overs.
44 Så satte han det fram for dem, og de åt og fikk til overs, slik Herren hadde sagt. #Matt 15:37. Joh 6:12.