1 I Juda-kongen Joasjs, Akasjas sønns tjuetredje år ble Joakas, Jehus sønn, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i sytten år.
2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte Jeroboam, Nebats sønn, i hans synder, som han hadde fått Israel til å gjøre. Dem vendte han seg ikke bort fra.
3 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i lang tid i hendene på den syriske kongen Hasael og hans sønn Benhadad.
4 Men Joakas bønnfalt Herren, og Herren hørte ham fordi han så Israels trengsel når syrernes konge plaget dem.
5 Og Herren ga Israel en redningsmann*, så de slapp ut av syrernes herredømme, og Israels barn bodde i sine hjem som før.
6 Likevel vendte de seg ikke bort fra de synder som Jeroboams hus gjorde, og som han hadde fått Israel til å gjøre. De fortsatte med disse syndene. Ja, også Astarte-bildet ble stående i Samaria.
7 Herren hadde ikke latt Joakas beholde mer enn femti hestfolk og ti vogner og ti tusen fotfolk. For kongen i Syria hadde ødelagt dem og tresket dem til støv.
8 Det som ellers er å fortelle om Joakas, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, det er skrevet i Israels kongers krønike.
9 Så la Joakas seg til hvile hos sine fedre. Han ble begravet i Samaria, og hans sønn Joasj ble konge i hans sted.
10 I Judas konge Joasjs trettisjuende år ble Joakas’ sønn Joasj konge over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år.
11 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra noen av Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre, men vandret i dem.
12 Det som ellers er å fortelle om Joasj, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, hvordan han førte krig mot Judas konge Amasja, det er skrevet i Israels kongers krønike.
13 Og Joasj la seg til hvile hos sine fedre, og Jeroboam satte seg på hans trone. Joasj ble begravet i Samaria hos Israels konger.
14 Da Elisja var blitt rammet av den sykdommen som han døde av, kom Israels konge Joasj ned til ham. Han bøyde seg over ham, gråt og sa: Min far, min far! Israels vogner og ryttere!
15 Da sa Elisja til ham: Hent en bue og noen piler! Så hentet han en bue og noen piler til ham.
16 Og han sa til Israels konge: Legg din hånd på buen! Og han la hånden sin på den. Og Elisja la sine hender på kongens hender.
17 Så sa han: Lukk opp vinduet mot øst! Og han lukket det opp. Da sa Elisja: Skyt! Så skjøt han. Da sa han: En frelsens pil fra Herren! En frelsens pil mot syrerne! Du skal slå syrerne i Afek og gjøre ende på dem.
18 Så sa han: Ta pilene! Og han tok dem. Så sa han til Israels konge: Slå på jorden! Og han slo tre ganger. Så holdt han opp.
19 Da ble Elisja, Guds mann, vred på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger! Da hadde du slått syrerne og gjort ende på dem. Men nå skal du bare slå syrerne tre ganger.
20 Så døde Elisja, og de begravde ham. Først på året pleide moabittiske herjeflokker å falle inn i landet.
21 Så hendte det en gang at de fikk se en herjeflokk mens de holdt på å begrave en mann. Da kastet de mannen ned i Elisjas grav. Og med det samme mannen rørte ved Elisjas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp på føttene.
22 Kongen i Syria Hasael hadde plaget Israel hardt så lenge Joakas levde.
23 Men Herren var nådig mot dem og forbarmet seg over dem. Han vendte seg til dem på grunn av den pakten som han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem, og han kastet dem ennå ikke bort fra sitt åsyn.
24 Men kongen i Syria Hasael døde, og hans sønn Benhadad ble konge etter ham.
25 Da tok Joasj, Joakas’ sønn, tilbake fra Benhadad, Hasaels sønn, de byene som Hasael hadde tatt fra Joakas i krigen. Tre ganger slo Joasj ham og tok tilbake de byene som hadde tilhørt Israel.