13 De offerhaugene som lå rett imot Jerusalem på høyre side av Ødeleggelsens berg, erklærte kongen for urene. Israels konge, Salomo, hadde bygd dem for Astarte, sidoniernes motbydelighet, og for Kamosj, Moabs motbydelighet, og for Milkom, Ammons barns vemmelse.
14 Han slo billedstøttene i stykker og hogg ned Astarte-bildene og fylte stedet hvor de hadde stått, med menneskeben.
15 Han rev også ned alteret i Betel, den offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde bygd, han som fikk Israel til å synde. Også dette alteret og denne offerhaugen rev han ned. Han brente opp haugen og knuste den til støv, og han brente opp Astarte-bildet.
16 Da Josjia vendte seg om og så gravene som var der på fjellet, sendte han folk dit og tok benene ut av gravene og brente dem på alteret og gjorde det urent. Slik oppfylte han Herrens ord, det som en Guds mann hadde ropt ut, han som ropte ut at dette skulle skje.
17 Så sa han: Hva er det for en steinstøtte jeg ser der borte? Byens menn svarte: Det er gravstedet til den Guds mann som kom fra Juda og ropte ut over alteret i Betel at det skulle skje som du nå har gjort.
18 Da sa han: La ham hvile i fred, ingen må flytte hans ben! Så lot de hans ben være i fred og likeså benene av den profeten som var kommet fra Samaria.
19 Også alle offerhaug-husene i Samarias byer, som Israels konger hadde bygd for å vekke Herrens harme, fikk Josjia bort og gjorde med dem slik som han hadde gjort i Betel.