37 Og hun kom og falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sin sønn og gikk ut.
38 Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var den gang hungersnød i landet. Da profetenes disipler en gang satt der hos ham, sa han til tjenestegutten: Sett den store gryten over og kok en rett mat for profetenes disipler!
39 Da gikk en av dem ut på marken for å sanke maturter. Han fant en vill slyngplante og sanket av den ville gresskar, kappen full. Da han kom inn, skar han dem opp i matgryten, for de visste ikke hva det var.
40 Så øste de opp for mennene for at de skulle ete. Men da de begynte å ete av maten, skrek de opp og ropte: Det er død i gryten, du Guds mann! Og de kunne ikke ete.
41 Da sa han: Hent noe mel! Og han kastet det i gryten og sa: Øs opp for folket, så de kan få ete! Og da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
42 En gang kom det en mann fra Ba’al-Sjalisja, som hadde med seg til Guds mann brød som var bakt av førstegrøden. Han hadde tjue byggbrød, og nyhøstet korn i sekken sin. Da sa Elisja: Gi det til folket, så de kan få ete!
43 Men tjeneren sa: Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann? Han svarte: Gi det til folket, så de kan få mat! For så sier Herren: De skal ete og få til overs.