29 Så kokte vi sønnen min og åt ham. Dagen etter sa jeg til henne: Kom nå hit med sønnen din, så vi kan ete ham. Men hun gjemte bort sin sønn.
30 Da kongen hørte det som kvinnen fortalte, flerret han klærne sine der han gikk fram og tilbake på muren. Da fikk folket se at han hadde sekk innerst på kroppen.
31 Og han sa: Gud la det gå meg ille både nå og siden, om Elisjas, Safats sønns hode skal bli sittende på ham i dag!
32 Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt der hos ham. Da sendte kongen en mann dit i forveien for seg. Men før budet kom til Elisja, sa han til de eldste: Ser dere at denne sønn av en morder har sendt bud hit for å ta mitt hode? Sørg nå for å stenge døren når budet kommer, trykk ham tilbake med den! Hører vi ikke allerede lyden av hans herres fottrinn bak ham?
33 Mens han ennå talte med dem, kom budet ned til ham. Da sa kongen: Se for en ulykke det er kommet fra Herren! Hvorfor skulle jeg da vente på Herren lenger?