10 Så kom de og ropte til vakten ved byporten og fortalte det og sa: Vi kom til syrernes leir. Der var det ikke en mann å se eller høre. Men hestene og eslene sto bundet, og teltene var som de pleier å være.
11 Portvakten ropte det ut, og det ble meldt i kongens hus.
12 Da sto kongen opp om natten og sa til mennene sine: Jeg skal si dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er utsultet. Derfor har de forlatt leiren og gjemt seg ute på marken. De tenker som så: Når de nå drar ut av byen, så griper vi dem levende, og så kan vi komme inn i byen.
13 Men en av mennene hans svarte: La noen av folkene dine ta fem av de hestene som ennå er igjen her i byen. Det kan jo ikke gå dem verre enn hele mengden av israelitter som ennå er tilbake her, eller verre enn hele mengden av israelitter som er omkommet. La oss så sende dem av sted, så får vi se!
14 Da tok de to vogner med hester for, og kongen sendte dem etter syrernes hær og sa: Dra av sted og se hvordan det har seg!
15 Så dro de etter dem helt til Jordan. Hele veien lå det fullt av klær og utstyr som syrerne hadde kastet fra seg mens de flyktet i skrekk. Og sendebudene vendte tilbake og meldte det til kongen.
16 Så gikk folket ut og plyndret syrernes leir. Da ble et mål fint mel å få for en sekel og likeså to mål bygg for en sekel, slik som Herren hadde sagt.