11 Og Guds mann sto med ubevegelig ansikt og stirret på ham til Hasael kjente seg brydd. Så begynte Elisja å gråte.
12 Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet at du skal gjøre Israels barn mye ondt. Deres festninger skal du sette ild på. Deres unge menn skal du drepe med sverdet. Deres små barn skal du knuse, og du skal skjære opp kvinnene deres som er med barn.
13 Hasael sa: Hva er din tjener, en hund som jeg, at han skulle gjøre så store ting? Elisja svarte: Herren har latt meg se deg som konge over Syria.
14 Så forlot han Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal leve.
15 Men dagen etter tok Hasael et teppe og dyppet det i vann og bredte det over hans ansikt, og han døde. Og Hasael ble konge etter ham.
16 I Israels konge Jorams, Akabs sønns femte år, mens Josjafat ennå var konge i Juda, ble Joram, Josjafats sønn, konge i Juda.
17 Han var trettito år gammel da han ble konge, og regjerte i åtte år i Jerusalem.