6 Så spurte kongen kvinnen, og hun fortalte ham det. Og kongen lot henne få en av hoffolkene med seg og sa: La henne få igjen alt det som hører henne til, og alt det hennes jord har kastet av seg fra den dagen hun reiste fra landet og til nå!
7 Elisja kom til Damaskus mens kongen i Syria Benhadad lå syk. Da det ble fortalt kongen at Guds mann var kommet dit,
8 sa han til Hasael: Ta en gave med deg og gå og møt Guds mann. Spør Herren gjennom ham om jeg skal komme meg av denne sykdommen!
9 Hasael gikk så for å møte Elisja, og tok med seg en gave av det beste som fantes i Damaskus, så mye som førti kameler kunne bære. Mannen kom og sto fram for profeten og sa: Din sønn Benhadad, kongen i Syria, har sendt meg til deg for å spørre: Skal jeg komme meg av denne sykdommen?
10 Elisja svarte: Gå du bare og si til ham: Du skal leve! Men Herren har latt meg se at han skal dø.
11 Og Guds mann sto med ubevegelig ansikt og stirret på ham til Hasael kjente seg brydd. Så begynte Elisja å gråte.
12 Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet at du skal gjøre Israels barn mye ondt. Deres festninger skal du sette ild på. Deres unge menn skal du drepe med sverdet. Deres små barn skal du knuse, og du skal skjære opp kvinnene deres som er med barn.