9 Hasael gikk så for å møte Elisja, og tok med seg en gave av det beste som fantes i Damaskus, så mye som førti kameler kunne bære. Mannen kom og sto fram for profeten og sa: Din sønn Benhadad, kongen i Syria, har sendt meg til deg for å spørre: Skal jeg komme meg av denne sykdommen?
10 Elisja svarte: Gå du bare og si til ham: Du skal leve! Men Herren har latt meg se at han skal dø.
11 Og Guds mann sto med ubevegelig ansikt og stirret på ham til Hasael kjente seg brydd. Så begynte Elisja å gråte.
12 Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet at du skal gjøre Israels barn mye ondt. Deres festninger skal du sette ild på. Deres unge menn skal du drepe med sverdet. Deres små barn skal du knuse, og du skal skjære opp kvinnene deres som er med barn.
13 Hasael sa: Hva er din tjener, en hund som jeg, at han skulle gjøre så store ting? Elisja svarte: Herren har latt meg se deg som konge over Syria.
14 Så forlot han Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal leve.
15 Men dagen etter tok Hasael et teppe og dyppet det i vann og bredte det over hans ansikt, og han døde. Og Hasael ble konge etter ham.