Ester 9 N11NN

Jødane tek hemn

1 Den trettande dagen i den tolvte månaden, det er månaden adar, skulle kongens ord og lov setjast i verk. Fiendane av jødane hadde vona at dei skulle få makt over dei på denne dagen, men no hende det motsette; det var jødane som fekk makt over alle som hata dei.

2 Jødane samla seg i byane sine i alle provinsane til kong Xerxes for å leggja hand på alle som ville dei vondt. Det var ingen som kunne stå imot dei, for det hadde kome ei redsle for dei over alle folk.

3 Alle leiarane i provinsane, satrapane, statthaldarane og kongens tenestemenn støtta jødane. Det hadde kome over dei ei redsle for Mordekai,

4 for han hadde vorte stor i kongens hus. Og gjennom alle provinsane gjekk ryktet om Mordekai, mannen som stadig vart mektigare.

5 Jødane slo alle fiendane sine med sverd; dei drap dei og gjorde ende på dei. Dei gjorde som dei ville med alle som hata dei.

6 I borga Susa vart fem hundre mann drepne og gjorde ende på av jødane,

7 dessutan drap dei Parsjandata, Dalfon, Aspata,

8 Porata, Adalja, Aridata,

9 Parmasjta, Arisai, Aridai og Vaisata,

10 dei ti sønene til Haman, son til Hammedata, jødane sin motstandar. Men dei la ikkje hand på byttet.

11 Same dagen fekk kongen talet på dei som var drepne i borga Susa.

12 Då sa han til dronning Ester: «I borga Susa har jødane drepe og gjort ende på fem hundre mann, dessutan har dei drepe dei ti sønene til Haman. Kva har dei så ikkje gjort i dei andre provinsane til kongen? Er det noko du vil be om, skal det bli gjeve deg. Har du eit ønske, skal det bli oppfylt.»

13 Ester svara: «Dersom kongen finn det for godt, så lat jødane i Susa også i morgon få handla etter den lova som gjeld i dag, og lat dei ti sønene til Haman bli hengde på ein påle!»

14 Kongen sa at dette skulle gjerast, og det vart fastsett ved lov i Susa. Og dei ti sønene til Haman vart hengde.

15 Jødane i Susa samla seg igjen den fjortande dagen i månaden adar. Dei drap tre hundre mann i Susa. Men dei la ikkje hand på byttet.

16 Dei andre jødane i kongens provinsar slo seg òg saman og forsvara livet sitt. Dei fekk fred for fiendane sine og drap syttifem tusen av dei som hata dei. Men dei la ikkje hand på byttet.

17 Dette hende den trettande dagen i månaden adar. Den fjortande dagen kvilte dei, og dei gjorde han til ein dag for fest og glede.

18 Men jødane i Susa samla seg både den trettande og den fjortande dagen. Dei kvilte den femtande dagen og gjorde han til ein dag for fest og glede.

19 Difor er det at jødane som bur i bygder og landsbyar, gjer den fjortande dagen i månaden adar til ein dag for glede, fest og gjestebod, ein dag då dei sender mat som gåver til kvarandre.

Purim-festen

20 Mordekai skreiv ned desse hendingane. Så sende han brev til alle jødane i alle provinsane til kong Xerxes, dei som var nær, og dei som var langt borte.

21 Han baud at dei kvart år skulle feira den fjortande og femtande dagen i månaden adar.

22 For det var på desse dagane jødane hadde fått fred for fiendane sine, og i den månaden klaga vart vend til glede og sorga til fest. Difor skulle dei feira dei som dagar for fest og glede og senda mat som gåver til kvarandre og til dei fattige.

23 Jødane gjorde det til tradisjon, det som dei hadde teke til med, og som Mordekai hadde skrive til dei om.

24 For Haman, son til Hammedata, agagitten, motstandaren til alle jødar, hadde planlagt å gjera ende på jødane, og han hadde kasta «pur», det er lodd, for å knusa dei og gjera ende på dei.

25 Dette kom fram for kongen. Då baud han i eit brev at dei vonde planane som Haman hadde lagt mot jødane, skulle koma over hans eige hovud. Slik vart både han og sønene hans hengde på pålen.

26 Difor blir desse dagane kalla «purim», etter ordet «pur». På grunn av alt som stod i dette brevet, og på grunn av det dei hadde sett og opplevd,

27 gjorde jødane det til tradisjon for seg sjølve, for sine etterkomarar, og for alle som ville slutta seg til dei, at dei kvart år, utan unnatak, skulle feira desse to dagane til fastsett tid, som det var skrive.

28 Desse dagane skulle minnast og feirast gjennom alle tider og i alle slekter, i kvar provins og i kvar by. Purim-dagane skulle aldri falla bort mellom jødane, og aldri gå av minne hos etterkomarane deira.

29 Dronning Ester, dotter til Abihajil, og jøden Mordekai skreiv eit offisielt brev for å stadfesta det andre brevet om purim.

30 Og Mordekai sende brev til alle jødane i dei 127 provinsane i riket til Xerxes med ønske om fred og tryggleik.

31 Dei skulle feira desse purim-dagane til fastsett tid, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde sagt, og slik dei òg hadde lova for seg og sine etterkomarar, med ord om faste og klage.

32 Så vart desse orda om purim stadfeste etter bod frå Ester, og dei vart skrivne ned i ein bokrull.

Kapitler

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10