1 Herren sa til Moses:
2 Lag deg to trompeter! Av hamret sølv skal du lage dem. Du skal bruke dem når du kaller folket sammen, og når leiren skal brytes.
3 Når de blåser i begge trompetene, skal hele folket komme sammen hos deg ved inngangen til møteteltet.
4 Blåser de bare i den ene, skal høvdingene, førerne for Israels fylkinger, samles hos deg.
5 Men blåser dere alarm, skal de som har leir mot øst, bryte opp.
6 Og blåser dere alarm for annen gang, skal de som har leir mot sør, bryte opp. Alarmen skal være signal til oppbrudd.
7 Når folket kalles sammen, skal dere gi signal, men ikke blåse alarm.
8 Det er prestene, Arons sønner, som skal blåse i trompetene. Dette skal være en fast regel for dere fra slekt til slekt.
9 Når dere drar i krig i deres eget land mot en fiende som går til angrep, skal dere blåse alarm på trompetene. Da vil Herren deres Gud komme dere i hu, så dere blir berget fra fiendene.
10 Når dere har gledesdager, høytidsdager og nymånedager, skal dere blåse i trompetene, samtidig som dere bærer fram brennoffer og måltidsoffer. Det skal være en påminning om dere hos deres Gud. Jeg er Herren deres Gud.
11 I det andre året, den tjuende dagen i den andre måneden, løftet skyen seg fra lovteltet.
12 Da brøt israelittene opp fra Sinai-ørkenen og drog videre i dagsmarsjer. Skyen stanset i Paran-ørkenen.
13 Dette var første gangen de brøt opp, og de gjorde det etter Herrens befaling gjennom Moses.
14 Den første fylkingen som brøt opp fra leiren, var Juda-sønnene, avdeling etter avdeling. Naksjon, sønn av Amminadab, var fører for deres hær.
15 Hærføreren for Jissakar-sønnenes stamme var Netanel, sønn av Suar.
16 Og føreren for Sebulon-sønnenes stamme var Eliab, sønn av Helon.
17 Så ble helligdommen tatt ned, og de som skulle bære den, Gersjon-sønnene og Merari-sønnene, brøt opp.
18 Ruben-sønnenes fylking brøt opp fra leiren, avdeling etter avdeling, og Elisur, sønn av Sjede’ur, var deres hærfører.
19 Fører for Simeon-sønnenes stamme var Sjelumiel, sønn av Surisjaddai.
20 Og fører for Gad-sønnenes stamme var Eljasaf, sønn av De’uel.
21 Så brøt Kehat-sønnene opp, de som bærer de hellige ting. Før de kom fram, skulle helligdommen reises.
22 Den neste fylking som brøt opp fra leiren, var Efraim-sønnene, avdeling etter avdeling. Og fører for deres hær var Elisjama, sønn av Ammihud.
23 Fører for Manasse-sønnenes stamme var Gamliel, sønn av Pedasur.
24 Og fører for Benjamin-sønnenes stamme var Abidan, sønn av Gidoni.
25 Dan-sønnenes fylking som dannet baktroppen, brøt nå opp fra leiren, avdeling etter avdeling. Og fører for deres hær var Akieser, sønn av Ammisjaddai.
26 Fører for Asjer-sønnenes stamme var Pagiel, sønn av Okran.
27 Og fører for Naftali-sønnenes stamme var Akira, sønn av Enan.
28 Slik var israelittene fylket da de brøt opp, hver avdeling for seg.
29 Moses sa til sin svoger Hobab, sønn av Re’uel fra Midjan: «Nå bryter vi opp og drar til det stedet som Herren sa at han ville gi oss. Kom og bli med oss, så skal vi gjøre vel imot deg. For Herren har lovt Israel alt som er godt.»
30 Hobab svarte: «Nei, jeg blir ikke med. Jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt.»
31 Da sa Moses: «Du må ikke forlate oss! Du vet jo best hvor vi skal slå leir i ørkenen. Du må være veiviser for oss.
32 Hvis du går med oss, skal vi dele med deg det gode som Herren gir oss.»
33 Så brøt de opp fra Herrens fjell og drog tre dagsreiser fram. Herrens paktkiste drog foran dem de tre dagene de var underveis. Den skulle finne et sted hvor de kunne slå seg ned.
34 Når de brøt opp fra leiren, holdt Herrens sky seg over dem om dagen.
35 Hver gang kisten brøt opp, sa Moses:«Reis deg, Herre!La dine fiender bli spredtog dine motstandere flykte ¬fra ditt åsyn!»
36 Og når den stanset, sa han:«Vend tilbake, Herre,til alle titusener i Israels ¬stammer!»