1 Israelittene drog videre og slo leir på slettene i Moab, på den andre siden av Jordan, rett imot Jeriko.
2 Da Balak, sønn av Sippor, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene,
3 ble det stor redsel blant moabittene for dette folket, som var så tallrikt. De grudde seg for å møte israelittene.
4 Moabittene sa til de eldste i Midjan: «Nå kommer denne store flokken til å ete opp alt omkring oss, likesom oksene eter opp det som gror på marken.»På den tiden var Balak, sønn av Sippor, konge i Moab.
5 Han sendte bud til Bileam, sønn av Beor, i Petor, som ligger ved elven i det landet hvor han hadde sine frender. De skulle be ham komme og si: «Se, et folk har dratt ut fra Egypt. De dekker hele landet og har slått seg ned rett imot meg.
6 Kom nå og forbann dette folket! De er for sterke for meg. Kanskje jeg da kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
7 De eldste i Moab og Midjan drog av sted, og de hadde spåmannslønn med seg. Da de kom til Bileam, bar de fram budskapet fra Balak.
8 Han sa til dem: «Bli her i natt, så skal jeg la dere få det svar som Herren gir meg.» Og Moabs høvdinger ble hos Bileam.
9 Gud kom til Bileam og sa: «Hvem er disse mennene du har hos deg?»
10 Han svarte: «Balak, sønn av Sippor, kongen i Moab, har sendt dette bud til meg:
11 Se, et folk er kommet fra Egypt. De dekker hele landet. Kom nå og forbann dem for meg! Kanskje jeg da kan kjempe mot dem og drive dem ut av landet.»
12 Gud sa til Bileam: «Gå ikke med dem! Du må ikke forbanne det folket; for det er velsignet.»
13 Da Bileam stod opp om morgenen, sa han til Balaks høvdinger: «Gå tilbake til deres eget land! Herren gir meg ikke lov til å følge med dere.»
14 Moabs høvdinger drog da av sted. De kom til Balak og fortalte at Bileam ikke ville bli med dem.
15 Da sendte Balak andre høvdinger, flere og gjevere enn de første.
16 De kom til Bileam og sa: «Så sier Balak, sønn av Sippor: Si ikke nei, men kom til meg!
17 Jeg vil vise deg stor ære, og alt det du ber meg om, skal jeg gjøre. Kom bare og forbann dette folket for meg!»
18 Bileam svarte kongens menn: «Om Balak gav meg alt det sølv og gull han har i sitt hus, kunne jeg ikke gjøre noe, verken smått eller stort, som går imot det Herren min Gud har sagt.
19 Nå må også dere bli her natten over, så jeg får vite hva Herren vil si til meg denne gangen.»
20 Om natten kom Gud til Bileam og sa til ham: «Hvis disse mennene er kommet for å hente deg, så stå opp og gå med dem! Men gjør ikke noe annet enn det jeg sier til deg!»
21 Om morgenen stod Bileam opp, salte sin eselhoppe og drog av sted sammen med Moabs høvdinger.
22 Men Gud ble brennende harm fordi han fulgte med. Derfor stilte Herrens engel seg foran ham på veien som en motstander. Da han kom ridende på sitt esel sammen med sine to tjenere,
23 fikk eselet øye på Herrens engel som stod der på veien med løftet sverd i sin hånd. Eselet tok av fra veien og gikk ut på marken. Men Bileam gav det et slag for å få det inn på veien igjen.
24 Siden stilte Herrens engel seg på en smal vei mellom vingårdene, med steingard på begge sider.
25 Da eselet fikk se Herrens engel, presset det seg inn til muren og klemte Bileams fot mot den. Da gav han det et slag igjen.
26 Enda en gang gikk Herrens engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til å vike av til høyre eller venstre.
27 Da eselet igjen fikk øye på Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Nå ble Bileam rasende og slo eselet med kjeppen sin.
28 Da gav Herren eselet mål og mæle, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg siden du nå har slått meg tre ganger?»
29 Bileam svarte: «Du har holdt meg for narr. Hadde jeg bare et sverd i hånden, skulle jeg drepe deg med det samme!»
30 Men eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?» «Nei,» svarte han.
31 Da åpnet Herren Bileams øyne, så han fikk se Herrens engel som stod på veien med løftet sverd i hånden. Straks kastet han seg ned og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
32 Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du nå tre ganger slått eselet ditt? Se, jeg har gått ut for å stå deg imot. For jeg ser at dette er en farlig ferd.
33 Eselet så meg og har tre ganger veket av for meg. Hadde det ikke gjort det, ville jeg nå ha drept deg, men latt eselet leve.»
34 Da sa Bileam til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg skjønte ikke at du stod framfor meg på veien. Hvis du har noe imot denne ferden, skal jeg vende tilbake.»
35 Herrens engel svarte: «Nei, gå med disse mennene! Men du må bare si det som jeg byr deg.» Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger.
36 Da Balak fikk høre at Bileam kom, drog han ut for å møte ham i Ir-Moab, som ligger ved Arnon, i utkanten av landet.
37 Balak sa til Bileam: «Hvorfor kom du ikke til meg da jeg sendte bud for å hente deg? Trodde du ikke jeg kunne vise deg ære?»
38 Bileam svarte: «Når jeg nå er kommet til deg, kan jeg da tale fritt? De ord som Gud legger i min munn, må jeg tale.»
39 Så fulgte Bileam med kong Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
40 Balak slaktet storfe og småfe og sendte det til Bileam og de høvdingene som var med ham.
41 Neste morgen tok kongen Bileam med seg og førte ham opp på Ba’al-haugen. Derfra kunne han se utkanten av Israels leir.