1 Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen, i året etter at de hadde gått ut av Egypt, i den første måneden. Han sa:
2 «Israelittene skal holde påske til fastsatt tid.
3 Den fjortende dagen i denne måneden, i skumringen, skal dere feire høytiden, på den tid som er fastsatt. Og dere skal gjøre det etter alle de lover og forskrifter som gjelder.»
4 Da sa Moses til israelittene at de skulle holde påske.
5 Og den fjortende dagen i den første måneden, i skumringen, feiret de påske der ute i Sinai-ørkenen. De gjorde det nøyaktig slik som Herren hadde pålagt Moses.
6 Det var noen menn som var blitt urene ved å komme nær et lik, så de ikke kunne holde påske den dagen. Disse mennene gikk samme dagen fram for Moses og Aron
7 og sa: «Vi er blitt urene fordi vi kom nær et lik. Hvorfor har vi ikke lov til å bære fram en offergave til Herren på høytiden sammen med de andre israelittene?»
8 Da svarte Moses: «Vent, så skal jeg høre hvilket påbud Herren gir om dere.»
9 Herren sa til Moses:
10 Tal til israelittene og si: Om noen av dere eller av etterkommerne deres er blitt urene ved å komme nær lik, eller om de er på lang reise, skal de likevel holde påske for Herren.
11 Den fjortende dagen i den andre måneden, i skumringen, skal de feire den. De skal spise påskelammet med usyret brød og bitre urter til.
12 De må ikke la noe av lammet bli igjen til om morgenen og ikke bryte noe ben på det. Alle de forskrifter som gjelder for påskefeiringen, skal de følge.
13 Hvis en mann som er ren og ikke er på reise, lar være å holde påske, skal han utryddes av sitt folk, fordi han ikke bar fram offergave til Herren på høytiden. Den mannen må bøte for sin synd.
14 Når en innflytter som bor hos dere, vil holde påske for Herren, skal han også følge de lover og forskrifter som gjelder for høytiden. En og samme lov skal gjelde for alle, både for innflytteren og for den som er født i landet.
15 Den dagen helligdommen ble reist, la skyen seg over den, over lovteltet. Om kvelden var det likesom en ild å se over helligdommen, og den holdt seg helt til om morgenen.
16 Slik var det stadig. Skyen dekket teltet, og om natten var den likesom en ild.
17 Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene straks opp; og på det sted hvor skyen stanset, slo de leir.
18 På Herrens befaling brøt israelittene opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen lå over helligdommen, holdt de seg i leiren.
19 Også når skyen lå over helligdommen i mange dager, rettet israelittene seg etter Herrens påbud og brøt ikke opp.
20 Stundom lå skyen bare noen få dager over helligdommen. Da holdt de seg i leiren så lenge Herren ville, og de brøt opp når han ville.
21 Stundom lå skyen bare fra kveld til morgen. Da brøt israelittene opp så snart den løftet seg om morgenen. Enten det var dag eller natt, brøt de opp når skyen løftet seg.
22 Når skyen lå over helligdommen et par dager eller en måned eller enda lenger, brøt israelittene ikke opp, men holdt seg i leiren så lenge den var der. Først når skyen løftet seg, brøt de opp.
23 På Herrens befaling slo de leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De rettet seg etter Herrens påbud og gjorde som han hadde talt gjennom Moses.