10 Moses hørte at folk jamret seg ved inngangen til sine telt, i den ene familien etter den andre. Da flammet Herrens vrede opp, og Moses syntes at det var ille.
11 Han sa til Herren: Hvorfor gjør du din tjener så vondt? Hvorfor har du ingen godvilje for meg, siden du legger på meg den byrden å sørge for hele dette folket?
12 Er det jeg som har født hele dette folket, siden du byr meg å ta det ved barmen, likesom en amme tar et spedbarn, og bære det til det landet som du lovte deres fedre?
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til hele dette folket, når de jamrer seg og sier til meg: «La oss få kjøtt å spise!»
14 Alene greier jeg ikke å bære hele folket. Det er for tungt for meg.
15 Vil du lage det slik for meg, så la meg heller dø med en gang. Hvis du har godvilje for meg, så la meg slippe å oppleve det som blir min ulykke.
16 Da sa Herren til Moses: La sytti av Israels eldste komme sammen, de som du vet er folkets eldste og tilsynsmenn. Ta dem med deg til møteteltet og la dem tre fram sammen med deg.