1 Da satte hele forsamlingen i å rope høyt, og folket gråt hele natten.
2 Alle israelittene murret av misnøye mot Moses og Aron. «Bare vi hadde fått dø i Egypt!» ropte hele forsamlingen til dem. «Eller bare vi kunne dø her i ørkenen!
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet når vi må falle for sverd, og våre kvinner og barn blir et bytte for fienden? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
4 Og de sa til hverandre: «La oss velge en fører og dra tilbake til Egypt!»
5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele forsamlingen av israelitter.
6 Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som begge hadde vært med og speidet ut landet, flerret klærne sine
7 og sa til alle israelittene som var samlet: «Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er et meget godt land.