13 Moses sa til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft førte dette folket ut av deres land,
14 og de har fortalt det til dem som bor i landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, ja, at du har vist deg for dem, Herre, ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten.
15 Men hvis du nå lar dette folket dø, alle som én, da vil folkene som har hørt rykte om deg, si:
16 «Når Herren har slått dette folket ned i ørkenen, må det være fordi han ikke maktet å føre dem inn i det landet som han hadde lovt dem med ed.»
17 Herre, vis nå din store makt, du som har sagt:
18 «Herren er langmodig og rik på miskunn; han tilgir synd og skyld. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes misgjerninger ramme barna i tredje og fjerde ledd.»
19 Tilgi nå i din store miskunn den synden dette folket har gjort, likesom du har tilgitt dem hele veien hit fra Egypt.