1 Hvert sjuende år skal du ettergi all gjeld.
2 Og slik skal ettergivelsen foregå: Enhver som har lånt noe til sin landsmann, skal ettergi ham gjelden. Han må ikke kreve det han har til gode hos sin frende eller landsmann, når det er utlyst ettergivelse fra Herren.
3 Hos utlendinger kan du inndrive det. Men det du har til gode hos din landsmann, skal du ettergi.
4 Det skulle ikke finnes noen fattige hos deg, for Herren vil velsigne deg rikt i det landet Herren din Gud gir deg til odel og eie,
5 hvis du bare adlyder Herren din Gud og legger vinn på å holde alle disse bud som jeg gir deg i dag.
6 Når Herren din Gud velsigner deg som han har lovt, da skal du låne ut til mange folkeslag, men selv skal du ikke trenge å låne. Du skal herske over mange folk, men ingen skal herske over deg.
7 Når noen blir fattig blant dine landsmenn som bor i en av byene i det landet Herren din Gud vil gi deg, da skal du ikke være så hardhjertet at du lukker hånden for din fattige bror.
8 Du skal åpne din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger.
9 Vokt deg så det ikke stiger en ond tanke opp i ditt sinn, og du sier: «Nå er det snart det sjuende året, ettergivelsesåret.» Se da ikke med uvilje på din fattige bror, men gi ham det han trenger. Ellers vil han rope til Herren og klage over deg, og du blir skyldig i synd.
10 Gi ham villig og vær ikke ergerlig når du gir! Da vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og alt du foretar deg.
11 Fattige vil det alltid være i landet. Derfor byr jeg deg: «Lukk opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i ditt land!»
12 Når en av dine landsmenn, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt til deg, skal han tjene deg i seks år, men i det sjuende året skal du gi ham fri og la ham gå.
13 Når du gir ham fri, skal du ikke la ham gå tomhendt fra deg.
14 Gi ham rikelig med av ditt småfe og av det som kommer fra din treskeplass og din vinpresse. Gi ham av det som Herren din Gud har velsignet deg med.
15 Husk at du selv var trell i Egypt, og at Herren din Gud løste deg ut. Derfor gir jeg deg dette påbud i dag.
16 Men sier trellen at han ikke vil gå fra deg, fordi han har det godt hos deg og er blitt glad i deg og dine,
17 skal du ta en syl og stikke den gjennom øret på ham, inn i døren, og så skal han tjene deg all sin tid. Det samme skal du gjøre med din trellkvinne.
18 Ta det ikke tungt om du må gi ham fri og la ham gå, for det arbeid han har gjort for deg i seks år, er dobbelt så mye verd som den lønnen en leiekar får. Så vil Herren din Gud velsigne deg i alt du gjør.
19 Alle førstefødte hanndyr av ditt storfe og småfe, skal du innvie til Herren din Gud. De førstefødte av storfeet skal du ikke bruke til arbeid, og de førstefødte av småfeet må du ikke klippe.
20 Hvert år skal du og din husstand spise dem for Herren din Guds åsyn, på det stedet Herren velger ut.
21 Men har de noe lyte, enten de er halte eller blinde eller har noen annen alvorlig feil, skal du ikke ofre dem til Herren din Gud.
22 Hjemme i byene dine kan du spise dem. Både urene og rene kan spise dem, som når en spiser gasell og hjort.
23 Men blodet må du ikke spise. Hell det ut på jorden som vann!