1 Når noen finner en mann som ligger drept på marken i det landet Herren din Gud lar deg vinne, og ingen vet hvem som har slått ham i hjel,
2 skal dine eldste og dine dommere gå ut og måle hvor langt det er fra den drepte til de byene som ligger der omkring.
3 Og de eldste i den byen som ligger nærmest den drepte, skal ta en kvige som ikke har vært brukt til arbeid og aldri har hatt åk på seg,
4 og leie den ned i en dal hvor det alltid renner vann, og hvor det verken blir pløyd eller sådd. Der nede i dalen skal de brekke nakken på kvigen.
5 Så skal prestene, Levi-sønnene, tre fram. For dem har Herren din Gud valgt ut til å tjene ham og velsigne i hans navn, og etter deres ord skal hver sak som gjelder tvistemål eller legemsskade, avgjøres.
6 Alle de eldste i den byen som er nærmest den drepte, skal vaske hendene sine over kvigen som de har brukket nakken på nede i dalen.
7 Og så skal de ta til orde og si: «Våre hender har ikke utøst dette blod, og vi har ikke vært øyenvitner til drapet.
8 Herre, ta skylden bort fra ditt folk Israel, som du har utløst. La ikke ditt folk Israel lide for drapet på en uskyldig mann!» Da får de soning for blodskylden.
9 Slik skal du rense bort det uskyldige blodet, når du gjør det som er rett i Herrens øyne.
10 Når du drar i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i dine hender, så du tar noen av dem til fange,
11 og du blant fangene ser en vakker kvinne som du blir glad i og vil ha til kone,
12 skal du føre henne inn i huset ditt. Hun skal klippe håret og skjære neglene
13 og ta av seg de klærne hun hadde på da hun ble tatt til fange. Så skal hun bli i ditt hus og sørge over sin far og sin mor en hel måned. Siden kan du gå inn til henne og ta henne til ekte, så hun blir din kone.
14 Men viser det seg at du ikke lenger bryr deg om henne, skal du la henne gå hvor hun vil. Du må ikke selge henne for penger eller behandle henne hensynsløst siden du har fått din vilje med henne.
15 Det kan hende at en mann har to koner, en som han elsker, og en som han ikke bryr seg om, og at han får sønner med begge to, men den førstefødte er sønn av henne som han ikke holder av.
16 Når den tid kommer at han skal skifte det han eier, mellom sønnene sine, må han ikke behandle sønnen til henne han elsker, som om han var den førstefødte, til skade for den eldste, som er sønn av den konen han ikke bryr seg om.
17 Han må godta den førstefødte, som er sønn til henne han ikke holder av, og gi ham dobbelt arvelodd av alt det han eier. For han er den første frukt av hans manndom, og førstefødselsretten tilhører ham.
18 Når en mann har en ustyrlig og trassig sønn, som ikke vil høre på sin far og mor, og ikke adlyder dem selv om de tukter ham,
19 da skal foreldrene ta og føre ham til byporten, til de eldste i byen
20 og si til dem: «Denne sønnen vår er ustyrlig og trassig og vil ikke høre på det vi sier. Ødsel og drikkfeldig er han også.»
21 Da skal alle mennene i byen steine ham i hjel. Slik skal du rydde ut det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt.
22 Når en mann har gjort en synd som det er dødsstraff for, og han blir henrettet og hengt opp i et tre,
23 da skal du ikke la hans døde legeme henge natten over i treet, men gravlegge ham samme dagen. For den som blir hengt opp i et tre, er forbannet av Gud, og det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, må du ikke gjøre urent.