1 Når det kommer til rettssak mellom to menn, og de møter for retten, skal dommerne avgjøre saken. De skal frikjenne den som har rett, og dømme den som er skyldig.
2 Dersom den skyldige skal straffes med slag, skal dommeren la ham legge seg ned, og i hans nærvær skal de gi ham så mange slag som han fortjener etter den urett han har gjort.
3 Førti slag kan de gi ham, ikke mer. Gir de ham flere, blir din landsmann betraktet som æreløs.
4 Du skal ikke ha muleband på en okse som tresker.
5 Når brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha fått noen sønn, skal hans enke ikke gifte seg med en fremmed utenfor ætten. Hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til kone og således oppfylle sin plikt som svoger.
6 Den første sønnen hun får, skal regnes som sønn av den avdøde bror, for at hans navn ikke skal dø ut i Israel.
7 Men hvis mannen ikke har lyst til å gifte seg med enken etter sin bror, skal hun gå til de eldste ved byporten og si: «Min svoger nekter å bevare sin brors navn i Israel. Han vil ikke oppfylle sin svogerplikt mot meg.»
8 Da skal de eldste i byen kalle mannen til seg og tale til ham. Holder han fast ved sitt og sier at han ikke har lyst til å gifte seg med henne,
9 skal svigerinnen i nærvær av de eldste gå bort til ham, dra skoen av foten hans, spytte ham i ansiktet og si: «Slik gjør en med den mann som ikke vil bygge opp sin brors ætt.»
10 Og siden skal hans ætt kalles «Barfot-ætten» i Israel.
11 Når to menn kommer i slagsmål, og konen til en av dem kommer løpende for å hjelpe sin mann, og hun rekker hånden ut og griper den som slår ham, i kjønnsdelene,
12 da skal du uten skånsel hogge hånden av henne.
13 Du skal ikke ha to slags vektlodd i pungen din, noen store og noen små.
14 Du skal heller ikke ha to efa-mål i huset ditt, et stort og et lite.
15 Hele og rette vektlodd skal du ha og et helt og rett efa-mål. Da skal du få leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.
16 Herren din Gud avskyr enhver som gjør urett på denne måten.
17 Kom i hu hva amalekittene gjorde mot deg den gang dere drog ut av Egypt.
18 De kom imot deg på veien da du var trett og sliten, og uten å frykte Gud hogg de ned alle i baktroppen som var blitt liggende etter.
19 Når Herren din Gud lar deg få ro for alle fiender rundt omkring, i det landet Herren din Gud gir deg til odel og eie, da skal du utslette minnet om amalekittene under himmelen. Glem ikke det!