1 Siden brøt vi opp og tok veien ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen, slik som Herren hadde sagt meg. I lang tid vandret vi omkring Se’ir-fjellene.
2 Da sa Herren til meg:
3 «Dere har vandret lenge nok omkring disse fjellene. Ta nå veien nordover!
4 Du skal gi folket denne befaling: Når dere drar fram gjennom Se’ir, det landet som deres frender, Esau-sønnene, bor i, kommer de til å bli redde for dere. Men dere skal vokte dere vel
5 for å angripe dem. Jeg vil ikke gi dere så mye som en fotsbredd av deres land, for jeg har latt Esau få Se’ir-fjellene til eiendom.
6 Den maten dere trenger, skal dere kjøpe av dem for penger, og drikkevannet skal dere også betale for.
7 Herren din Gud har jo velsignet deg i alt du har foretatt deg. Han har sørget for deg på vandringen gjennom den store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noen ting.»
8 Så drog vi videre, bort fra våre frender, Esau-sønnene, som bor i Se’ir. Vi tok av fra veien over Araba-sletten, som kommer fra Eilat og Esjon-Geber, og drog i en annen retning, etter veien til Moab-ødemarken.
9 Da sa Herren til meg: «Du skal ikke gå til kamp mot moabittene og ikke angripe dem. Jeg vil ikke la deg få noe av deres land, for Ar har jeg gitt Lots sønner til eiendom. –
10 Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk; de var høye av vekst likesom anakittene.
11 Også de regnes som refaitter, likesom anakittene, men moabittene kaller dem emitter.
12 I Se’ir bodde det før i tiden horitter. Men Esau-sønnene drev dem bort. De utryddet dem og bosatte seg der i deres sted, slik israelittene gjorde i sitt land, som Herren gav dem til eiendom. –
13 Bryt nå opp og gå over Sered-bekken!» Og vi gikk over Sered-bekken.
14 Det var gått trettiåtte år fra vi forlot Kadesj-Barnea, til vi gikk over Sered-bekken. Da var hele det gamle slektledd av våpenføre menn i leiren utdødd, slik Herren hadde sverget at det skulle gå dem.
15 Herrens hånd var vendt mot dem, og han utryddet dem av leiren til siste mann.
16 Da alle de våpenføre menn i folket var døde,
17 talte Herren til meg og sa:
18 «Når du i dag drar gjennom Moab-landet, gjennom Ar,
19 og kommer bort imot ammonittenes land, da skal du ikke gå til kamp mot dem og ikke angripe dem. Jeg vil ikke la deg få noe av ammonittenes land, for det har jeg gitt Lots sønner til eiendom.»
20 Også dette regnes som et refaitt-land. Det bodde refaitter der før i tiden; ammonittene kaller dem samsummitter.
21 De var et stort og tallrikt folk og høye av vekst likesom anakittene. Men Herren utryddet dem for ammonittene. De drev dem bort og bosatte seg i deres land.
22 Det samme hadde han gjort for Esau-sønnene, som bor i Se’ir, da han utryddet horittene for dem. Esau-sønnene drev dem bort og bosatte seg i deres land, og der har de bodd til denne dag.
23 Likedan gikk det med avittene, som bodde i landsbyene helt til Gasa. Kaftorerne, som kom fra Kaftor, utryddet dem og bosatte seg i deres land.
24 «Bryt nå opp, dra av sted og gå over Arnon-elven! Se, jeg gir amoritten Sihon, kongen i Hesjbon, og landet hans i dine hender. Ta fatt på erobringen og gå til kamp mot ham!
25 Fra i dag av vil jeg la redsel og frykt for deg komme over alle folk under himmelen. Bare de hører om deg, skal de skjelve av skrekk for deg.»
26 Fra Kedemot-ørkenen sendte jeg menn til Sihon, kongen i Hesjbon, med tilbud om fred. Jeg sa:
27 «La meg få dra gjennom landet ditt! Jeg skal holde meg på veien og ikke vike av til høyre eller venstre.
28 Den maten jeg trenger, skal jeg kjøpe av deg for penger, og drikkevannet du gir meg, skal jeg betale for. Jeg vil bare gå til fots gjennom landet
29 – slik som Esau-sønnene i Se’ir og moabittene i Ar gav meg lov til – så jeg kan gå over Jordan, inn i det landet som Herren vår Gud vil gi oss.»
30 Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra igjennom landet sitt. For Herren vår Gud hadde gjort ham stridlynt og hardhjertet for å gi ham i dine hender, slik det nå har skjedd.
31 Herren sa til meg: «Se, nå overgir jeg Sihon og hans land til deg. Ta fatt på erobringen, så du kan legge landet under deg.»
32 Sihon kom ut til Jahas med hele sin hær for å kjempe mot oss.
33 Men Herren vår Gud overgav ham til oss, og vi slo både ham og hans sønner og hele hans hær.
34 Vi inntok den gang alle hans byer og slo hver by med bann, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen bli tilbake eller slippe unna.
35 Bare buskapen tok vi som bytte sammen med hærfanget fra byene vi hadde inntatt.
36 Fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-dalen, og fra byen nede i dalen helt opp til Gilead fantes det ikke en eneste by med murer som var for høye for oss. Herren vår Gud overgav dem alle til oss.
37 Bare ammonittenes land lot du være i fred, både landet langs Jabbok-elven og byene oppe i fjellet, alt det som Herren vår Gud hadde forbudt oss å ta.