16 Det var dette du bad Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet der. Du sa: «Jeg kan ikke lenger høre på Herren min Guds røst, og denne veldige ilden kan jeg ikke lenger se på; for da må jeg dø.»
17 Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier.
18 Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham.
19 Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.
20 Men våger en profet å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø.
21 Dersom du tenker med deg selv: «Hvordan kan vi vite om et ord kommer fra Herren?» – da skal du huske:
22 Når en profet taler i Herrens navn, og det han sier, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det ikke et ord fra Herren. Det er profeten selv som har vært frekk nok til å tale, og da skal du ikke være redd for ham.