18 La det da ikke finnes blant dere noen mann eller kvinne, noen ætt eller stamme som i dag vender sitt sinn bort fra Herren vår Gud, så de går bort og dyrker de guder som disse folkeslagene har. La det ikke finnes hos dere noen rot som det skyter giftplanter og malurt opp fra.
19 Ingen må, når han hører budene i dette edsforbundet, prise seg lykkelig og si: «Meg går det nok godt selv om jeg følger mitt harde hjerte.» Da ødelegger han både det vannrike og det tørre land.
20 Herren vil slett ikke tilgi en slik mann, men Herrens vrede og nidkjærhet flammer opp mot ham. Alle de forbannelser som er nevnt i denne boken, skal komme over ham, og Herren vil utslette hans navn under himmelen.
21 Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer, og det skal bli til ulykke for ham, slik det er sagt i alle de paktens forbannelser som er skrevet i denne lovboken.
22 Når kommende slekter, barna som vokser opp etter dere, og fremmede som kommer fra fjerne land, får se de plagene som har rammet dette landet, og de sykdommene som Herren har sendt over det,
23 – med svovel og salt er hele landet avsvidd, så en ikke kan så og få det til å gro, og ikke et strå kan vokse der, en ødeleggelse som da Herren i sin vrede og harme gjorde ende på Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim –
24 da skal både de selv og de andre folkeslag spørre: «Hvorfor har Herren handlet slik med dette landet? Hvorfor flammer hans vrede så veldig?»