17 På den tid skal min vrede flamme opp mot dem. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært. Mange ulykker og trengsler skal ramme dem. Da skal de si: «Når disse ulykkene rammer meg, er det vel fordi min Gud ikke er med meg.»
18 Men fordi de har gjort så mye ondt, vil jeg på den tid skjule ansiktet helt for dem; for de har vendt seg til andre guder.
19 Skriv nå opp dette kvadet og la israelittene lære det! La dem gjenta det, og la kvadet være mitt vitne mot israelittene.
20 Nå fører jeg dem inn i det landet som jeg med ed lovte deres fedre, et land som flyter med melk og honning. Men når de har spist seg mette og er blitt fete, vil de vende seg til andre guder og dyrke dem. De vil ringeakte meg og bryte min pakt.
21 Når da mange ulykker og trengsler rammer dem, skal dette kvadet lyde for dem, og deres etterkommere skal fremsi dette kvadet og aldri glemme det; det skal være et vitne for dem om at jeg kjenner de tanker de gjør seg i dag, allerede før jeg lar dem gå inn i det landet som jeg med ed har gitt deres fedre løfte om.
22 Samme dagen skrev Moses opp dette kvadet og lot israelittene lære det.
23 Herren gav Josva, Nuns sønn, dette påbud: «Vær modig og sterk! Det er du som skal føre israelittene inn i det landet jeg med ed har lovt dem. Jeg skal være med deg.»