21 Når da mange ulykker og trengsler rammer dem, skal dette kvadet lyde for dem, og deres etterkommere skal fremsi dette kvadet og aldri glemme det; det skal være et vitne for dem om at jeg kjenner de tanker de gjør seg i dag, allerede før jeg lar dem gå inn i det landet som jeg med ed har gitt deres fedre løfte om.
22 Samme dagen skrev Moses opp dette kvadet og lot israelittene lære det.
23 Herren gav Josva, Nuns sønn, dette påbud: «Vær modig og sterk! Det er du som skal føre israelittene inn i det landet jeg med ed har lovt dem. Jeg skal være med deg.»
24 Da Moses var ferdig med å skrive opp i en bok alle ordene i denne loven, fra først til sist,
25 gav han levittene, som bar Herrens paktkiste, dette påbud:
26 Ta denne lovboken og legg den ned ved siden av paktkisten til Herren deres Gud. Der skal den ligge som et vitne mot deg.
27 For jeg vet hvor trassig og stridlynt du er. Allerede nå mens jeg lever iblant dere, har dere vist trass mot Herren. Hvor mye mer når jeg er død!