8 Herren vil selv gå foran deg. Han vil være med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke. Vær ikke redd, og mist ikke motet!
9 Siden skrev Moses ned denne loven og gav den til prestene, Levi-sønnene som bar Herrens paktkiste, og til alle de eldste i Israel.
10 Og Moses gav dem dette påbud: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, ved løvhyttefesten,
11 når hele Israel kommer og trer fram for Herren sin Guds åsyn på det stedet han velger ut, da skal denne loven leses opp mens hele Israel hører på.
12 Kall folket sammen, menn, kvinner og barn, og innflytterne som bor i dine byer. La dem høre loven, så de kan lære å frykte Herren deres Gud og legge vinn på å leve etter alle budene i denne loven.
13 Også deres barn, som ennå ikke kjenner den, skal høre den, så de lærer å frykte Herren deres Gud så lenge dere får leve i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan.
14 Herren sa til Moses: «Nå nærmer det seg tiden da du skal dø. Kall Josva hit og kom fram til møteteltet, begge to, så jeg kan fortelle ham hva han skal gjøre.» Moses og Josva gikk av sted og stilte seg opp ved møteteltet.